Dro ikke målløse hjem

Ja, tja.

Skal man ha håp om poeng i en fotballkamp, gjør man det utfordrende for seg selv, i praksis svært vanskelig for seg selv, hvis man ligger under 0-1 etter 20 sekunder, 0-2 ett minutt etter, 0-3 to minutt etter der igjen og 0-4 i det 11.spilleminutt. Til pause 0-6.

2.omg ble bedre -den vant SFK 3-2 – men til sammen ble det store sifre: 9-2 på kunstgressbanen borte ved Guldbergaunet camping som intet Blink-seniorlag har spilt på siden tidlig 1990-tall den gang gruppespillkamper i Cubus-cupen – ja, nettopp-den nordtrønderske vinterserien – ble avholdt der.

En kamptropp fra vår side som lignet den vi beseiret Verdal borte med for få uker siden, riktignok uten kaptein Gustav Støbakk – og uten en motspiller som vår tidligere angriper Eirik Nordseth. Steinkjerbyggen som spilte for oss i 2016 var effektiv mandag kveld. Fem scoringer på 45 minutt er mye.

Man bør være forberedt på at alt kan skje mot Steinkjer FK. En klubb hvis A-lag har meritter som gjør at ingen andre trønderske klubber – med unntak av RBK – gjør dem rangen stridig.

Steinkjer FK erobret tidlig på 1960-tallet sølv i maratonserien i en sesong hvor de hadde åtte spillere på landslag.  Til sammen har Steinkjers fotballag spilt åtte sesonger i den øverste divisjonen. Fem ganger har de gul-svarte vært i Cupens semifinalen – 1961, 1970, 1976, 1977 og 1983. I tillegg har de endt sju ganger i kvartfi­nalen. I 1970 ble publikumsrekorden på Guldbergaunet satt: 12998 møtte opp til omkamp NM-semifinale mot Lyn.

Mandag kveld var ikke antallet like stort – og engasjementet fra tribunen begrenset det solide resultatet tatt i betraktning. Et fattig håp om ekstatisk tribune-allsang på 9-0 på klassikeren 

«Girri girri gasja

Gompigala

For å sette mandagens motstander ytterligere i perspektiv:

Det var hos gultrøyene Sverre Brandhaug avsluttet karrieren – og i hans comeback -kamp i 1992 slo de Arsenal i treningskamp på Guldbergaunet (med Ian Wrights legendariske «SODD OFF!» kommentar til den trønderske festretten som ble servert på banketten) og sommeren 1994 ble Blackburn sendt hjem med tap. Påfølgende sesong (1994-1995) vant Blackburn Premier League. Dermed forsto denne referenten ikke stort av nivåforskjellen på norsk nivå 3 og Premier League. Og valgte deretter ikke å bruke tid eller energi på engelsk toppfotball. Nok om det.

Opplevelsen da Blink slo SFK 3-2 på Guldbergaunet foran 1600 tilskuere i 1996 ble dermed ekstra minneverdig. 

Om du fortsatt henger med:

Honnør til unggutta våre mandag kveld, 25.08.2025  for å få mer skikk på ting i kampens siste halvtime, å løfte seg med det utgangspunktet er ikke gjort av seg selv, ei heller når man får ytterligere to baklengs i starten av 2.omg og en til idet timen passeres. Så vant vi de siste 30 minuttene 2-0.

I tillegg brant vi et straffespark i 1.omg. Det ble en karakter-test for et mannskap hvor eldste spiller er født i 2007 og de langt fleste er 2008-modeller. 

Kampene mot SFK har alltid vært uforutsigbare – fra de dagene hvor klubbens A-lag møttes i 2.div foran betydelige publikumsmengder til fjorårets 6-1 favør Blink2 på vår arena og 3-3 på selve Guldbergaunet hovedbane. Til mandagens mål-kalas.

Jaja, life goes on.

I Steinkjerfotballens storhetstid dro unge gutter fra Snåsa, Henning og omkringliggende bygder til Guldbergaunet på lastebil-plattinger for å se kamper der. De fikk minner for livet.

Dette ble også en fotballkveld som skapte minner for våre unge gutter. Om enn på annet vis.

Da tar vi med oss det vi fikk til – -og neste utfordring er NTNUI (b) søndag.